Tilbake til kursfiler; Neste

Oppbygning av ildsted

Skriv ut

I denne modulen skal vi gi deg oversikt over hvordan et ildsted er bygget opp og hvilke deler det består av. Vi skal også forsøke å belyse hvilken funksjon de ulike delene har.

Ny teknologi

Mange tenker nok på vedovnen eller peisinnsatsen som en kasse som bålet brenner i. Primæroppgaven er følgelig å kapsle inn flammene og sørge for at det blir godt og varmt uten at rommet fylles med røyk og sot. I dagens ildsteder er det imidlertid mange skjulte teknikker og funksjoner for å få ”kassen” til å brenne rent, opprettholde godt innsyn til bålet og viktigst, sørge for en riktig oppvarming av rommet.

  

 

1. Brennkammer

Brennkammeret er nøye avstemt med riktig mengde isolering og en geometri (konstruksjon) for å sikre ren forbrenning, også når man skal brenne sakte. Brennbare gasser må sikres tilstrekkelig oppholdstid i det varme brennkammeret til at alt brennbart er forbrent. De fleste av våre brennkamre er isolert med Thermotte™ et varmebestandig betongprodukt utviklet for formålet.  Thermottedeler er å betrakte som slitedeler og kan byttes når det vises tydelige tegn på slitasje. Thermotten er laget i en delikat lys farge, som brennes ren ved normal bruk og fremstår lys også over tid. Thermotten er for øvrig mer slitesterk enn mange andre isolasjonsmaterialer på markedet.

 

 2. Luftspyling

I eldre ildsteder kan det være irriterende at glasset i døren sotes ned og krever hyppig rengjøring. I moderne ildsteder er dette problemet løst med en luftekanal over glasset. Hensikten med kanalen er at det slippes ren luft inn i overkant av glasset, som spyler som en gardin nedover glasset i det varme brennkammeret. Den rene luften hindrer røykgassene i å komme i kontakt med og sote ned glasset. Den er også med på å styre intensiteten i bålet.

 

3. Fyringsventil

For å kunne styre mengden luft og intensiteten i bålet vil de fleste produsenter ha konstruert en ventil som kan styre tilførselen av spyleluft.  Bruk av denne krever at man gjør seg litt kjent med ildstedet sitt. For mye luft gir for intensiv fyring og for høye temperaturer, for lite luft (å strupe ildstedet ned) gir økt risiko for soting av glasset og at bålet ikke klarer å holde høy nok temperatur til å brenne skikkelig.

 

4. Sekundærluft

Veden som er lagt inn i brennkammeret vil begynne å avgi brennbare gasser etter hvert som temperaturen i brennkammeret og brenselet stiger. Ved er en fornybar ressurs, men det er også et brensel som inneholder både fast stoff som kull, og tjærestoffer som kan fordampe. Fordelingen mellom fast stoff og tjærestoffene er cirka 20/80, så mesteparten av vedkubben vil faktisk fordampe og brenne som gass i en vedovn.

For å sikre nok luft til at disse gassene skal kunne brenne opp, også når man struper spyleluften, vil man ofte finne faste sekundærluftåpninger i brennkammerets bakvegg eller røykvenderplaten. Denne luften må tilføres over bålet slik at den ikke påvirker intensiteten til bålet.

 

5. Opptenningsventil

Noen ganger trenger man litt ekstra luft rett i bålet for å få det i gang litt raskere. Dette kan også forekomme når man har ventet litt for lenge før ilegg av mer ved. Denne luften kalles primærluft og styres ofte av en opptenningsventil. Ikke alle ildsteder er utstyrt med denne ventilen, men tilførsel av nok luft i opptenningsfasen kan også oppnås ved å sette døren på gløtt. Glemmer man å stenge opptenningsventilen etter bruk vil bålet kunne brenne for heftig, glasset kan sotes ned av avgassingen, eller etses melkehvitt av for høy temperatur.

 

6. Røykklokke

Etter at forbrenningen er ferdig ønsker vi å ta mesteparten av varmen ut av røkgassene. Dette skjer i røykklokka. Siste sjanse til å få ut varme av røykgassen før den forsvinner opp i pipa er i røykrøret. Ønsker man best mulig utnyttelse av varmen fra røykgassene kan en ekstra meter røykrør vær en god investering. Siden det er varmen i røykgassene som genererer trekken i pipa kan ikke all varmen tas ut. Blir røyken for kald vil man også kunne få uønsket kondensering i pipa. Ildstedet kan dermed tilpasses den enkelte installasjon ved bevist bruk av uisolerte røykrørslengder, og bruk av ildstedets topp- eller bakuttak for røykrørstilkobling

 

7. Røyvenderplate

Røykvenderplaten, eller hvelvet som det også kalles, skiller brennkammeret fra røykklokken og hjelper til med å beholde brennkammeret varmt når vi tar ut varmen fra røykgassene i røykklokken.

Røykvenderplaten hjelper også til med å hindre røyken å slå ut av ildstedet når døren åpnes.

 

8. Askeskuff

Noen ildsteder har en skuff under brennkammeret for å samle asken som blir igjen etter fyring.

Man bør vurdere størrelsen på askeskuffen, er den for liten blir den ubruklig. På mindre ildsteder kan det dermed være enklere å ta asken rett ut av brennkammeret, enten med en liten spade eller askesuger. Nordpeis har med få unntak valgt å produsere ildsteder uten askeskuff. Dagens rentbrennende ildsteder brenner så effektivt at de reduserer askemengden og vi anbefaler å benytte en askesuger .  

NB! Nordpeis anbefaler at man bruker askesuger i mindre brennkammere. Dette er en renslig og god løsning i stedet for en liten askeskuff med mye askesøl.

 

9. Fyrrist/Askerist

Fyrristen er en del av fyrbunnen som bålet ligger på, med smale åpninger som slipper asken ned i askeskuffen. Fyrristen kan også slippe primærluft opp i glørne hvis man bruker eventuell opptenningsventil, og dermed gi liv i glør som er på vei til å slukne. Hvis det er innebygd en funksjon til å bevege fyrristen med en hendel kalles fyrristen gjerne skakerist. Denne kan betjenes for å hjelpe asken å slippe gjennom ristens åpninger og falle ned i askeskuffen

 

10. Glass  

Glasset i våre ildsteder er keramisk. Det vil si at det tåler høye temperaturer og er slitesterkt. Ildfast glass har høyere smeltetemperatur, og kan derfor ikke gjenvinnes sammen med brukt emballasjeglass. Sørg for at keramisk glass leveres til mottak for ildfaste glass. Ikke sammen med vanlig glassgjenvinning. Det er et viktig bidrag for miljøet!

 

11. Frisklufttilførsel

De aller fleste av våre produkter er utstyrt med en tilkoblingsstuss hvor montøren kan koble til ekstern luft. I moderne tette hus er det nødvendig med ekstern luft for å få ildstedet til å brenne optimalt. Dette kommer vi nærmere tilbake til i en senere modul.

 

12. Innsats

Innsatsen er selve brennkammeret med isolasjonsplater, ramme og dør.En innsats er rett og slett ”kassen” vi nevnte i innledningen med de funksjoner som skal til for å opprettholde en god forbrenning. Som tidligere nevnt i modul to består en lukket peis  i hovedsak av en innsats som er plassert i en omramming av betong, murstein eller lignende. Innsatser kommer i flere størrelser og former, med store glass, små glass og vinkelglass.

 I vårt sortiment vil man kunne finne omramminger tilpasset ønsket innsats, eller man kan velge å bygge inn innsatsen etter eget ønske.

 

13. Omramming

En innsats plasseres normalt sett i en omramming. Omrammingen kan bestå av ulike ikke brennbare materialer og sørger for konveksjonsvarme. Våre ferdigstøpte omramminger er laget i armert spesialbetong. Dersom kunden ønsker å mure sin egen omramming er det viktig å huske på at hver enkelt innsats stiller krav til både luft inn i omrammingen og ut. I tillegg må kravene til luft under, på sidene og over innsatsen være tilfredstilt.

En omramming gir normalt større mengde konveksjonsvarme enn en ovn fordi kanalene hvor luften strømmer er betydelig større. Mange assosierer ordet ”peis” med noe stort og tungt som tar mye plass i rommet og avgir lite varme. Moderne omramminger bygger mindre, tar lite gulvplass, er plasseringsvennlige og gir meget god varme.

Sist endret: Thursday, 16 August 2012, 08:35 AM