Tilbake til kursfiler; Neste

Feilsøk

Skriv ut

I vår siste modul skal vi se nærmere på hvilke henvendelser du kan få fra kunden dersom ildstedet ikke fungerer helt som forventet. 

En hver installasjon av et ildsted er forskjellig. Brukere av ildsteder er forskjellige og forventningene til et nytt ildsted deretter. Konsekvensen er at montering og fyring ikke alltid går like problemfritt og at kunder kommer tilbake med klager og reklamasjoner. Vi i Nordpeis og du som kundebehandler forsøker alltid å imøtekomme alle problemer med en løsning, men ofte er det kun små justeringer i fyringsteknikken som skal til for å få en blid og fornøyd kunde. Ligger ikke feilen i fyringsteknikken er det alltid flere mulige årsaker til at et ildsted ikke fungerer slik det skal.

Vi vil også presisere viktigheten av å i utgangspunktet velge riktig produkt for den bruken og den plasseringen kunden ser for seg. Et ildsted med stort brennkammer og krav til hyppig fyringsrytme plassert i et lite rom kan vise seg å bli et problem hvis kunden i utgangspunktet ønsket å kunne fyre mindre intensivt og ender opp med et ildsted som soter og brenner mindre bra.

Det å avdekke kundens behov, som lest i modul to, er derfor spesielt viktig for å unngå framtidige utfordringer og problemer.

Feilsøking

En situasjon som kan oppstå er at kunden tar kontakt og sier : ”Mitt nye rentbrennende ildsted fungerer ikke!”
Da er det ofte fint å kunne vise til fyringsveiledningen først og gå igjennom denne med kunden.


! Feil fyringsteknikk er den absolutt vanligste årsaken til at et ildsted ikke fungerer slik det skal. 

 

Feil under opptenning

Den aller vanligste feilen kunder gjør under opptenning er at de bruker for lite og for grov ved. Et kaldt ildsted og en kald pipe er avhengig av rask temperaturstigning for å fungere skikkelig. Stiger ikke temperaturen raskt nok bruker ildstedet og skorsteinen lenger tid enn de skal på å skape den nødvendige luftsirkulasjonen de trenger for å fungere. Mye av den potensielle varmeenergien forsvinner uforbrent ut igjennom pipen og ilden slukker raskt.

Selv etter å ha lest fyringsveiledning og sett fyringsfilm er dette den vanligste feilen kunder gjør.

Veden som brukes til opptenning skal være finkløyvd. Vi i Nordpeis definerer finkløyvd ved som ved med et tverrsnitt på 3-4 cm. Veden skal legges lagvis inn i brennkammeret, ikke ulikt et laftet tømmerhus. Antall stablede lag vil variere med størrelsen på brennkammeret, men man kan godt stable et bål med 3-4 ”laftede” lag. For å tenne bålet er tennbriketter et godt alternativ til aviser da de brenner lengre og soter mindre. Kunden bør la døren stå på gløtt i 10 til 15 minutter til all veden er overtent. Har kunden en pipe som trekker for dårlig og er plaget av røykutslag fra døren når den står på gløtt vil det som regel hjelpe å sette opp et vindu eller en verandadør i rommet der ildstedet står.

 

Kvalitetsved

Vi velger å bruke et samlebegrep på all ved som har blitt lagret korrekt og over lang nok tid slik at fuktinnholdet er mel­lom 15-20%. Det er ofte mye fokus på at veden har for høyt fuktinnhold. De færreste husker at veden også kan bli for tørr.

For høyt fuktinnhold kjennetegnes ved at veden brenner dårligere, det utvikles mye røyk og ildstedet bruker unødv­endig mye energi på å tørke ut fukten i treet før det gir den varmeavgivelsen det skal. Et annet poeng er at ildstedet ofte fungerer best når temperaturen i brennkammeret er forholdsvis høy og er veden for fuktig vil det ta mer tid enn nødvendig før ildstedet brenner optimalt.

For fuktig ved kan også gi avleiringer på glasset og krever hyppigere rengjøring for å vedlikeholde innsynet til bålet.

Er veden for tørr kan den brenne for raskt, noe som gir risiko for at fyringsrytmen blir for hyppig og at temperaturen i bålet øker utover det ildstedet og installasjonen er konstruert for.

Vi syns derfor det er svært nyttig å sette seg inn i hvordan ved skal lagres på riktig måte slik at man ender opp med kvalitetsved og et ildsted som fungerer som forventet.

 

Riktig lagring av ved                                                                                                                                           

For å sikre kvalitetsved bør den hugges og stables på vinteren for så å lagres sommeren igjennom. Den bør lagres fritt og luftig under tak. Er det ønskelig å legge presenning over vedstabelen bør man påse at denne ikke tetter mot bakken og dermed fungerer som et lokk som holder fuktigheten inne. Oppbevarer man en mindre mengde ved inne før fyring sørger man også for at eventuell fuktighet på utsiden av vedkubbene tørker ut.

 

Fyringsteknikk og vedkvalitet er bra. Hva nå?

Når man har utelukket at fyringsteknikk eller vedkvalitet er problemet bør fokus rettes mot pipen ildstedet er koblet til. Et ildsted er avhengig av trekk for å virke.

Skorsteinens primære oppgaver er å skape undertrykk i ildstedet og dermed tilføre oksygen til bålet. I tillegg skal den føre røykgassene opp over taket og sist, men ikke minst skal den hindre at bygningen antennes.

Trekken i skorsteinen bestemmes av to dominerende faktorer. Den effektive skorsteinshøyden (fra røykrørsinnføring til toppen av skorsteinen) og temperaturforskjellen mellom røkgasstemperaturen og temperaturen ute. En tommelfin­gerregel er at trekken er passe i skorsteiner med ca.4 m effektiv høyde. Med en høyde på 7-8m vil det ofte bli for stort undertrykk i skorsteinen.

Er skorsteinen lavere enn 4 m kan undertrykket bli for lite. Ventilasjon, fall på røykrøret, tverrsnitt på skorsteinen vil også ha innvirkning på trekken.

Hvor god trekk skorsteinen har kan måles ved å borre hull i røykrøret over ildstedet og bruke en trekkmåler under opptenning og fyring for å fastslå om trekken er tilstrekkelig. Trekk måles i Pascal og våre produkter krever mellom 12-25 Pascal avhengig av størrelsen på brennkammeret og mengden glass rundt bålet. Våre største ildsteder krever minimum 18 Pascal for å fungere skikkelig.

En fagman kan assistere i å fastslå om skorsteinen har korrekt lengde og ved hjelp av trekkmåler fastslå om trekken er god nok.

 

Feilsøking skorstein

Det kan være flere årsaker til redusert trekk i skorsteinen.

- Utetthet og lekkasjer. Det kan for eksempel sive inn luft ved feieluker, utette røykrørsinnføringer eller eldre piper. I slike tilfeller kan rehabilitering av skorsteinen være et alternativ.

- Skorsteinens indre overflate kan være ujevn og gi luftstrømmen mer motstand. En gammel teglsteinspipe kan derfor gi mindre trekk enn en nyere stålpipe med en glattere indre overflate.

- Nedkjølt røykgass. En skorstein som er dårlig isolert, et utvendig skorsteinsløp eller en overdimensjonert  skorstein vil bruke lang tid på å bli varm. Temperaturen på røykgassen forsvinner underveis og  forutsetningen for at skorsteinen skal fungere på prinsippet om at varm luft stiger og skaper trekk forvinner.

En løsning på disse problemene kan være å installere en mekanisk vifte eller et avtrekk i skorsteinen.

 

Pipehatt 

En skorstein bør ha en ”pipehatt”  for å hindre at skorsteinsløpet blir fuktig. En ubeskyttet skorstein som har stått utsatt for vær over tid (f.eks på en hytte) vil bruke lang tid på å bli varm og tørr. Det er ikke uvanlig å oppleve et fenomen som kaldes ”kuldepropp” i et skorsteinsløp som har stått ubrukt over lang tid. En slik kuldepropp forekommer når skorsteinen tetter seg med kald luft. Ved å fyre opp litt avispapir før man setter i gang med fyringen kan denne proppen løsne og trekkfunksjonen starte.

 

LUFT

Et ildsted må ha luft for å fungere. Under har vi listet opp flere punkter å tenke på når man skal vurdere hvor en eventuell feil kan ligge.

  • Boligens byggeår

Er det en ny bolig er den etter all sannsynlighet bygget etter de siste byggeforskriftene, Tek 10, hvor kravet til tetthet og isolasjonsevne er høyt. Et ildsted i en bolig bygget etter Tek 10 er derfor avhengig av å få tilført luft direkte enten gjennom en yttervegg, bjelkelag eller ventilert pipe. Uten en slik tilkobling vil ildstedet ikke fungere.

I en tid hvor det stadig bygges nytt er dette en svært aktuell problemstilling, og det bør være en naturlig del av salgsprosessen å kommunisere dette til kunden. Erfaringer som er gjort i den senere tid, viser at undertrykket som er i nye hus medfører at røyklukt trekkes ut av ildstedet når ildstedet ikke er i bruk og i begynnelsen av tenningen. Ofte skjer dette når det er solgt et ildsted som ikke har den nødvendige tettheten for bruk i TEK10 hus. Vi har erfart at ildsted med friskluftstilkobling alene, ikke er tilstrekkelig i TEK10 hus. Dette da det finnes ildsteder som også tar til seg forbrenningsluft/opptenningstrekk fra rommet ildstedet står i tillegg til friskluftstilførselen. Av naturlige årsaker vil det således trekkes ut lukt fra disse åpninger når ildstedet ikke er i bruk / skorsteinen ikke er varmet opp. Av den grunn er det nødvendig at du som forhandler anbefaler et ildsted til bruk i TEK10 hus, som har den nødvendige tettheten. Det løser problemene som det refereres til.

  • Etterislolasjon

Problemer med lufttilførsel kan også forekomme i boliger som ikke er av nyere dato, men som for eksempel er etterisolert.  En mulig løsning kan da være å installere lufteventiler  i rommet hvor ildstedet står. Dette kan sikre luftgjennomstrømming i rommet og at ildstedet får den tilførselen av luft det behøver for å fungere skikkelig.

  • Mekanisk ventilasjon

Står ildstedet i samme rom eller i umiddelbar nærhet av for eksempel en kjøkkenvifte vil denne dra mer luft fra rommet enn et ildsted koblet til en skorstein med naturlig trekk. Kjøkkenviften ”stjeler” da luft fra ildstedet. Et ildsted trekker 15-25 kubikkmeter luft per time og overkjøres lett av en kjøkkenvifte som kan trekke alt fra 300 til 1000+ kubikkmeter luft per time.

Monteres ildstedet i en åpen kjøkkenløsning bør kjøkkenviften være av under fyring.

Har kunden en bolig med balansert ventilasjon bør kunden sjekke om denne er korrekt innstilt. Ved noe undertrykk i rommet kan røyken fra brennkammeret sive ut i rommet i stedet for opp i pipeløpet.

  • Topografiske forhold

Forhold rundt skorsteinen på utsiden av huset kan direkte påvirke trekk. Det er derfor viktig å besiktige hvor pipen står i forhold til mulig turbulens fra nabobygg eller andre mulige kilder til forstyrrelse.

  • Feilmontering som sperrer lufttilgang

Det er mange faktorer å ta hensyns til når et ildsted skal monteres. Det kan lett forekomme at luftekanaler er tettet av mørtel og at kravene til luft under, rundt og over ildstedet ikke er møtt. Det kan være dårlig tetningsarbeid rundt røykinnføringer eller tilfeller av egenmurte omramminger hvor ventiler for inn- og utluft mangler.

En montering av et nytt ildsted uten friskluftstilkobling i en bolig bygget etter Tek 10 klassifiseres som en feilmontering.

 

Befaring

Før kunden beslutter å kjøpe et nytt ildsted kan en befaring med en autorisert montør bistå i å kunne gjøre den rette avgjørelsen i forhold til hva som er riktig produktvalg for kunden. 

 

Behov for støtte og support

Når du har gått igjennom mulige feilkilder med kunden uten at dere sammen finner ut av problemet  må du gjerne ta kontakt med vår supportavdeling som gjerne bidrar med sin kompetanse.  Bruk gjerne vår mailadresse: support@nordpeis.no .

Husk vårt felles mål er å ha fornøyde kunder.

 

Sist endret: Thursday, 16 August 2012, 11:25 AM