Tilbake til kursfiler; Neste

Fyringsteknikk og miljø

Skriv ut

I denne modulen skal vi se nærmere på hvordan riktig fyringsteknikk ligger til grunn for et velfungerende ildsted. Vi skal se på historikken for rentbrennende teknologi og beskrive sekundærforbrenning samtidig som vi skal belyse hvordan det å fyre riktig gir både økonomiske fordeler og sparer miljøet.

Historikk:

Som et ledd i den stadig strengere norske miljøpolitikken ble det i 1998 nedsatt krav om at alle nye ildsteder skulle være rentbrennende. Fremadstormende forbrenningsteknologi skulle bidra til å senke utslippene fra vedfyring i de norske hjem. Tar man en titt på matematikken er det forståelig at et slikt krav ble nedsatt. Rentbrennende ildsteder reduserer partikkelutslippet med 90% og er i stand til å utnytte 30-40% mer varme av hver vedkubbe du legger i brennkammeret.

I eldre ildsteder som ikke er rentbrennende foregår all forbrenning i bålet.  Dermed tillater de en stor mengde uforbrente gasser å unnslippe i pipen. Dette gir økte utslipp i nærmiljøet.  Partikkelutslippet fra eldre ildsteder kan være så mye som 140kg per favn ved!

Røykgasstemperaturen som avgis fra gamle ildsteder blir ofte svært høy (opp mot 900°C). Nyere piper er ikke dimensjonerte for så høye temperaturer og selv om høy røykgasstemperatur gir god trekk i pipen og ildstedet dermed er enkelt å fyre i går dette ut over virkningsgraden. Virkningsgraden, hvor mye av varmepotensialet i brenselet som avgis i form av varme til rommet, kan faktisk være så lav som ca.40%.

Sett opp mot dagens virkningsgrader på 70-85% ser man fort hvor varmen og økonomien forsvinner.

 

Å fyre riktig er viktig!

Ved hvert av våre produkter vil du kunne finne en vedlagt DVD med instruksjon om riktig fyring. Under finner du en link til fyringsveiledningen vår på nett. Les den og gjør deg kjent med hvorfor det å fyre riktig er viktig!

 

 

 

Energiutnyttelse

Som vi har sett i de tidligere modulene finnes det forskjellige typer ildsteder. Det vi ikke har kommet nærmere inn på er hvor god energiutnyttelse de enkelte gir. Under har vi listet opp de vanligste ildstedene og hvor effektive de er.

Åpen peis: Lav energiutnyttelse (10 – 15 %)
Gammel ovn: Energiutnyttelse (30 – 70 %)  
Peis med innsats: Høy energiutnyttelse (70 - 85 %) 
Lukkede ovner: Høy energiutnyttelse (70 - 85%)  

Fortsatt er det mange hundre tusen gamle vedovner i norske hjem. Ved å bytte disse med nye rentbrennende ovner vil energien i veden utnyttes bedre og partikkelforurensningen vil reduseres til en brøkdel.

Tips! Mange kommuner har økonomisk gunstige innbytteordninger når kunden ønsker å oppgradere fra et gammelt ildsted til et nytt rentbrennende ildsted.

 

Dette kan du oppnå ved å sette inn et nytt rentbrennende ildsted:

  • Virkningsgrad opp til 85%
  • Økt varmeeffekt       
  • Vedforbruk reduseres med 20 - 50%

 

Tilleggsargumenter med tanke på miljø

Ved som brensel er ”kortreist”. Det meste av veden som brenner i norske ildsteder er hugget lokalt og sett i forhold til andre brensler som fraktes lange distanser blir den totale forurensningen mindre.

Et annet miljøargument er at det siden kravet om rentbrennende ildsteder trådte i kraft i 1998 har forekommet en reduksjon av svevestøv  pr år. Når det er sagt kan du ikke si til kunden at vedfyring ikke bidrar til svevestøv, men svevestøv fra vedfyring er ikke den viktigste årsaken til dårlig luftkvalitet for folk flest. Dette skyldes at utslippet kommer fra piper på taket og spres med luften.

Økonomiske fordeler med vedfyring

Kostnaden ved å bruke ved som brensel i et rentbrennende ildsted er i et normalår rundt regnet halvparten av kostnadene forbundet med oppvarming ved hjelp av strøm.

!Favnved koster mellom 50 og 60 øre pr kWh, mens strøm og nettleie koster i overkant av en krone pr kWh.

Kunden vil kanskje argumentere med at inngangsbilletten for å få en ildstedsløsning er høy. Motargumentet er at ja, kanskje inngangsprisen er høy, men en gjennomsnittelig ildstedesløsning er som oftest inntjent etter to til tre fyringssesonger. I tillegg vil vedlikeholdskostnader være lave og levetiden høy.

Husk også den følelsesmessige effekten og kosen et ildsted gir.

Sett opp mot varmepumper er også ildstedet et godt alternativ. Flere modeller av varmepumper har redusert funksjon når det blir skikkelig kaldt og husstander som har installert varmepumpe anbefales ofte å supplere oppvarmingen med vedfyring.

 

 

Filmen er utarbeidet av bransjeorganisasjonen Norsk Varme.

Sist endret: Thursday, 16 August 2012, 10:57 AM